Ordvandring

Måned: februar 2024

  • Fastelavn

     Hva betyr egentlig ordet «fastelavn»? Her kan du lese hva «fastelavn» betyr. Ordet «fastelavn» har denne betydningen. Les mer om fastelavn her.

    (Google elsker artikler som svarer på spørsmål, derfor begynner mange artikler på denne måten.) 😁

    Fastelavn er dagene før fastetiden, og ordet kommer fra middelnedertysk, som mange ord i norsk gjør. Det opprinnelige ordet var vastel-avent, («faste-aften») og dette ble i svensk til fastlagen, og i dansk og norsk til fastelavn.

    Fastelavnsris. Fra wikimedia (Marcus)
    Fastelavnsris. Fra wikimedia (Marcus)

    Fra Store norske leksikon:

    Fastelavn var opprinnelig kvelden før askeonsdag. […] Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

    Så fastelavn var opprinnelig tirsdagskvelden, siden fasten begynner onsdag, men ble etterhvert utvidet til 3 dager som begynner søndag. Morsomt at hver dag har et eget navn.

    Fastelavns-feiring og karneval

    I gamle dager var det større festligheter i løpet av disse dagene. Fasten er en katolsk tradisjon, så kirka forsøkte å avskaffe fastelavn-feiringen, men noen tradisjoner har overlevd helt til i dag.

    I katolske land heter feiringen karneval (italiensk: carnevale, spansk: carnaval), og den varer en uke. Det er litt usikkert hva ordet karneval kommer av, men mest sannsynlig kommer det fra latin carnem levāre, «å fjerne kjøtt», siden man under fastetiden ikke spiste kjøtt. Men i en uke kunne man feste og fråtse. Jeg har litt sans for denne tankegangen – først overdådig festing, og så nøysomhet og bot og anger.

    Faste

    I fastetiden, som varer 40 dager, skulle man tradisjonelt avstå fra kjøtt, alkohol, og melkeprodukter. Man kunne spise brød og drikke vann. Det vil si, man kan spise vegansk i fastetiden. Søndager er unntatt fasten, slik at søndagene er ikke med i de 40 dagene.

    Ordet «faste» ser ut til å være samme ordet som «fast», altså «å holde fast ved (religiøse pålegg)».

    Ordet «fastelavn» finnes i noen tyske dialekter, som Fastelovend, og nederlandsk har ordet Vastenavond, rett og slett «faste-kvelden».

    Kilder:

  • Sámi loanwords in Norwegian

     6th of february is the national day of the Sámi, and on this occasion I’m looking at Sámi words that have been loaned into Norwegian.

    Sami people. Karasjok. Eckersberg 1852 (from Wikipedia)
    Sami people. Karasjok. Eckersberg 1852 (from Wikipedia)

    There has been contact between Sámi and Norwegians for thousands of years. Being the minority language, there are many loanwords in Sámi from Norwegian. But what about the other way round? There are a few words that have been taken up in Norwegian. There is also influence from Sámi on the Northern dialects of Norwegian, something I don’t go into here.

    Sámi loanwords

    Språkrådet (the Norwegian Language Council) has an article listing loanwords from Sámi. Here are known words loaned from Sámi into Norwegian:

    • joik – a traditional form of song in Sámi culture. In Northern Sámi the song is actually called luohti, and the act of singing is juoigat
    • kommag – shoes made from reindeer leather, from gáma, plural gápmagat
    • lavvo – the tent used by nomadic Sámi, from lávvu
    • tundra – also used in English, a type of arctic landscape, it comes to us through Russian from a Sami language on the Kola peninsula in Russia, from tūndar in Kildin Sámi
    • pulk – in Norwegian this means «an enclosed sled pulled by a skier», while originally in Sámi this meant a sled pulled by reindeer
    • pesk – a fur coat, from Sámi beaska
    • noaide – a shaman who could come in contact with the spirits
    • stallo – an evil spirit, in Sámi stállu

    Sámi cuisine

    In addition to these loanwords that are mentioned in many Norwegian articles, there is one more that is in regular use in Norwegian:

    • Bidos – a dish with reindeer meat, vegetables and potatoes.

    Something foxy

    This article mentions that the word for fox in Norwegian, «rev», could have come from Sámi. The argument is that Norwegians would buy fox pelt from the Sámi. In that case it must have been loaned already into Old Norse. In Old Norse it was refr. In Finnish (a related language) it’s repo, and in Sámi rieban.

    It seems likely as the word doesn’t appear in other Germanic languages: the English fox, German Fuchs, and Dutch Vos, all similar to each other, is clearly another word. This article discusses the etymologi of refr and fox at length. It mentions that there was also the word fóa in Old Norse, and that the Gothic for fox was fauho – both similar to fox.

    So I put the word «rev» on the list:

    • rev – rieban in Northern Sámi

    Sámi names on the map

    In addition, there are a lot of Sámi toponyms, place names, in Northern Norway. Some examples:

    • The town Karasjok, after Sámi Kárášjohka, where johka means river.
    • The village Skáidi, which is a Sámi word for «land between two rivers that are merging»
    • The place Hjemmeluft, a Norwegian variant of the original Sámi Jiemmaluovta (Northern Sámi Jiepmaluokta) where luokta means bay). This one is funny as luft means «air» in Norwegian.
    • Many place names ending with –várri (mountain) and –jávri (lake)

    Sources