Ordvandring

Kategori: historie

  • På tunet er der liv og lystighed

    Paa tunet er der liv og lystighed, der klinger felen under skjemt og latter. (Henrik Ibsen)

    Hot town, summer in the city. (The Lovin’ Spoonful)

    Hva har disse to setningene til felles, bortsett fra at de begge er stor diktekunst? Svar: Ord nummer 2 (tun / town) er egentlig samme ordet!

    Så hva er egentlig et tun?

    et tun (Romsdalsmuseet)
    et tun (Romsdalsmuseet) foto: Karstein Djupdal

    Ordboken naob.no definerer «tun» som «plass, sted hvor husene på en gård er bygd (til forskjell fra omkringliggende mark)». Det kan også bety «klynge av hus som ligger rundt et tun».

    Ordet i germanske språk

    Det er greit nok, men at det er samme ord som «town» er ikke åpenbart, men det gir mening når man tenker over det. En by er jo en klynge av hus. Ordene ligner også hverandre.

    Ord med samme opphav i andre germanske språk, men med ulik betydning:

    • town (engelsk) – by
    • Zaun (tysk) – gjerde
    • tuin (nederlandsk) – hage
    • tún (færøyisk) – gate mellom hus (i følge wiktionary)
    • tún (islandsk) – innmark, inngjerdet område

    Det norrøne ordet tún hadde omtrent samme betydning som det islandske ordet har i dag. Det er interessant  at ordet har fått så ulik betydning i alle germanske språk, men når man skjønner at det opprinnelig betydde «inngjerdet område» så kan man se forbindelsen.

    Endringen i uttalen av ordet følger regelmessige historiske endringer: I tysk (høytysk) skjedde mellom 3. og 5. århundre en konsonantendring der t ble til ts. (den «andre konsonantforskyvningen»). Senere (1500-tallet) fikk man en vokalforskyving i tysk, nederlandsk, og engelsk som endret u til au, slik at tún ble til Zaun i tysk og town i engelsk.

    Opprinnelsen i keltisk og protogermansk

    I proto-germansk var ordet *tūną (* betyr at det er et rekonstruert ord). Dette ordet betydde «gjerde», eller «innhegning». Man kan se at det er islandsk og tysk som har bevart de opprinnelige betydningene.

    Men ordet var egentlig et låneord fra keltisk. Noen hundre år før vår tidsregning bodde det keltiske folk over store deler av Europa, inkludert England, Frankrike, Spania, og Tyskland. På denne tiden var også germansk i sin tidlige fase. Jeg antar det finnes mange ord som ble lånt mellom språkene på den tiden.

    keltiske folk ved største utbredelse
    keltiske folk ved største utbredelse

    Det keltisk ordet *dunon betydde «fort», «festning». Dette skjedde før den første konsonantforskyvningen i germanske språk, som endre d til t. (når man sammeligner latinske og germanske språk kan man se en regelmessig endring av konsonantene b, d, g til p, t, k, i overgangen fra proto-indoeuropeisk til germansk.)

    Town

    Engelske town har en litt annen betydning, selv om det jo er en klynge av hus, og var et inngjerdet område. Men det gammel-engelske ordet tun hadde den opprinnelige betydningen av inngjerdet område, innmark eller klynge av hus. Den moderne betydningen by fikk ordet etter normannernes (franskmennenes) erobring på 1100-tallet. Normannerne tok ordet til å bety det samme som franske ville.

    Inngjerdet område

    Germanerne tok altså ordet til å bety «gjerde» eller «inngjerdet område». Det ser ut til at de var veldig opptatt av inngjerdede områder. Her er to andre ord som betyr det samme:

    • *gardô (gjerde, inngjerdet område) – dette ordet ble til gård på norsk, og gjerde, og til engelske garden. 
    • *hagô (inngjerdet område, utmark) – dette ble til norsk hage, nederlandsk haag («hekk»), og engelsk hawthorn.

    De 3 ulike ordene fikk altså betydningen «hage» i ulike språk: nederlandsk (tuin), norsk (hage), engelsk (garden). Også i dag er hagen som et inngjerdet område veldig viktig for mange. Gjerdet er viktig for å vise folk at «dette er mitt område, hold deg unna!» En arv fra de eldste tider.

    inngjerdet område: skigard
    foto: SINTEF Byggforsk

    Kilder

  • De «jekt»: Een oud schip in Noord-noorwegen

     In een museum in Noord-noorwegen staat een oud en mooi vrachtschip, een jekt. Dit museum vertelt het verhal over de handel eeuwen geleden met onder andere vis uit Lofoten, die naar Bergen vervoerd werd, samen met visolie, stokvis, en hout. Terug vanuit het zuiden kregen de noorderlingen graan, hennep, sterkedrank, en diverse uitrusting.

    foto: Karstein Djupdal

    Gedurende 400 jaar moeten er ongeveer 3000 van deze schepen in Noorwegen gebouwd zijn; tegenwoordig zijn er alleen maar 3 over. Waarvan éen zich in het jektefart museum bevindt.

    Dit is een etymologie blog, zo dit artikel gaat over het woord jekt. Dit woord wordt niet meer in het Noors niet meer gebruikt (behalve wanneer men over deze oude schepen sprekt), en de Noorsen hebben mischien alleen maar een gevoel dat het over een soort boot gaat.

    Nou, interessant is, dat een heleboel Noorse maritime woorden vanuit het Nederlands komen. Ook zo met het woord jekt. Die komt van het Nederlandse «jacht». Een jacht is een soort boot, en is een afkorting van «jachtschip» of «jachtschuit». Het woord «schuit» is overigens met het woord «schieten» verwant, en betekende een lichtgewicht en snel boot. In het Noors heeft men het woord skøyte (uit het Nederlands), maar ook skute, die uit het Oudnoors komt. Zowel schuit als jacht betekende een snel boot – goede worden om reclame voor de schepen te maken.

    Tegenwoordig betekent jacht meestal een luxe plezierboot. In het Engels zegt men yacht, en dit woord komt ook uit het Nederlands. In het Noors gebruiken wij tegenwoordig het engelse woord yacht (met engelse uitspraak) voor dit soort boot.

    Die nederlandse «jacht» waren oorspronkelijk kleine lichte scheepjes die voor oorlogsdoeleinden werden gebruikt op de Vlaamse kust in de 17e eeuw. Daarna werden de jachten vervoermiddel. (wikipedia)

    De grondbetekenis van «jacht» is natuurlijk «te jagen». Het Proto-West-Germaanse woord *jagōþu betekende ook jagen, zowel wilde dieren jagen om te doden, als ook vervolgen of najagen in het algemeen.

    In het Noors heeft men het woord jakt in deze betekenis, het is dus interessant dat het woord voor het schip jekt werd.

    Het Noors heeft veel andere woorden uit het Nederlands opgenomen. Mischien komen er later nog meer blogberichten over Nederlandse woorden.

    Bronnen

  • Gigja og andre fiolin-instrumenter

     Er gigja en type viking-fiolin? Gige, eller gigja som det het på norrønt, var en fiolin (en type strykeinstrument) som er nevnt i norrøne sagaer. Historien om fiolinen er komplisert og interessant.

    rebec
    Rebec, fra Michael Praetorius

    Mange forløpere til fiolinen

    Hvem oppfant fiolinen? Den moderne fiolinen ble utviklet i Italia på 1500-tallet, fram til den mest kjente fiolinbyggeren, Stradivarius (1644–1737).

    Men det fantes strykeinstrumenter allerede i middelalderen. En tidlig type fiolin i Europa var rebec. Dette instrumentet hadde 3 strenger, men det kunne variere fra 1 til 5. Dette var et instrument som kom til Europa fra den arabiske verdenen – på arabisk het instrumentet rebab og hadde vært i bruk siden 700-tallet.

    Men hvem som «fant opp» strykeinstrumentet er uklart. Det tidligste strykeinstrumentet vi kjenner til er det indiske ravanastron (eller Ravanahatha). I Kina hadde man også et tidlig strykeinstrument – erhu (bokstavelig «to strenger»).

    Indisk Ravanastron
    Indisk Ravanastron

    Et annet strykeinstrument som kom østfra til Europa var den «Bysantinske lyren», som er nevnt på 800-tallet. Dette var et instrument der noen strenger fungerte som droner (frie bass-strenger).

    På 1200-tallet fantes det et fransk instrument som ble kalt vielle, et instrument med 5 strenger.

    Fiolett?

    Man kunne tro at «fiolin» og «fiolett» har samme etymologiske opphav, men det er ikke tilfelle. Ordet «fiolin» stammer kanskje fra Latin vitula, som betyr «kalv». Dette kan gi mening i og med at strengene ble laget av tarmer fra kalven. En annen mulighet er at ordet har germansk opphav.

    De første versjonene av den moderne fiolinen var lira da braccio og lira da gamba på 1400- og 1500-tallet. Her betyr braccio arm og gamba bein, som sier noe om hvordan instrumentene ble holdt.

    På 1500-tallet dukker viola da braccio opp. Av dette ordet utvikler mange av de moderne ordene for diverse strykeinstrumenter seg: «fiolin» – en liten viola, «violoncello», en liten violone, som i sin tur var en stor viola (italiensk har mange typer suffix), og «bratsj», av braccio.

    Fele

    Fele, eller fiddle på engelsk, brukes gjerne om instrumentet i mer folkelige musikkstiler. Dette ordet kommer fra proto-germansk *fiþulā , som kanskje har noe med latinske vitula å gjøre, men dette er usikkert. På tysk er det Fidel, og på nederlandsk vedel.

    Gigja

    Tilslutt kommer vi til ordet gigja. Det er interessant at det på norrønt fantes et slikt ord for et fiolin-lignende instrument. Ordet ser ut til å ha tilknytning til dansen «jig» eller «gigue», opprinnelig en irsk dans. En gigue var også et instrument på fransk. Av dette ordet fikk vi geige på tysk, som i dag er et annet ord for fiolin, og gigja på norrønt.

    Ordet kommer kanskje fra proto-germansk *gīganą, «å bevege», et ord som passer til en dans og instrumentet som akkompagnerer dansen.

    Kilder

  • Proto-germansk såpe

    Wīz waskamaz saipōmiz.

    I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei.

    Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk («A language I love», 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet «såpe» er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk.

    Setningen «Wīz waskamaz saipōmiz» betyr «Vi vasker oss med såpe». Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. «Saipōmiz» er instrumental-kasusen av «saipǭ» som betyr såpe.

    En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet «Sapo» som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning]

    Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germanerne, det finnes skriftlige oppskrifter på såpe fra Sumer nesten 5000 år tilbake. Såpe er relativt enkelt å lage: Det kan lages av aske fra et bål (basisk) og fett, som sammen danner en kjemisk reaksjon. Det er naturlig å anta at dette ble oppdaget tidlig.

    Fransk såpekokeri, 1771 (Fra Britannica) 

    Likevel skriver Plinius den eldre:

    Soap … an invention of the Gauls for giving a reddish tint to the hair. This substance is prepared from tallow and ashes, the best ashes for the purpose being those of the beech and yoke-elm: there are two kinds of it, the hard soap and the liquid, both of them much used by the people of Germany, the men, in particular, more than the women.

    Vimose-kammen", en germansk kam fra år 160
    Nationalmuseet (Danmark), CC BY-SA 3.0, fra Wikimedia

    (Bildet over viser «Vimose-kammen», en germansk kam fra år 160. Jeg har ikke bilde av såpe fra denne tiden, naturlig nok).

    Så det proto-germanske order er rekonstruert til saipǭ, og kom inn i latin som sapo. («nos lavamus saponem»). På norrønt var ordet sápa og på «Old English» sāpe. (Norrønt og gammelengelsk var temmelig like språk).

    I lavtysk var ordet blitt til sepe, som influerte dansk og norsk. (Nederlandsk: zeep)

    såpe
    fra Farmasihistorisk museum: sepe i stedet for såpe


    De latinske språkene arvet ordet fra latin: Italiensk sapone, fransk savon, spansk jabon, portugisisk sabão. Det er merkelig at ordet på spansk, som det eneste språket, har skiftet konsonant.

    Den ekstra n-en på slutten kommer av en kasus-endelse på latin. Arabisk har ordet sabun, og jeg mistenkte først at de hadde fått ordet fra spansk mens maurerne hersket der, men det har kommet til arabisk tidligere enn det. I følge Wiktionary kom ordet fra arameisk, som hadde ordet fra gammel-gresk, som igjen hadde det fra latin.

    Ordvandringen stopper ikke der. Med kolonaliseringen vandret ordet videre: Swahili sabuni (fra arabisk). Farsi og hindi fikk også sabun fra arabisk. Portugal, som tidlig hadde kolonier i Sørøst-Asia, ga ordet videre til thai (sabu), khmer (sabou), og tagalog (sabon). Malay (sabun) fikk kanskje ordet fra arabisk.

    Interessant at når thaiene bruker ordet สบู่ (sabu), så bruker de et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk for 2000 år siden, og i en form som er nokså lik den originale, faktisk nærmere enn vårt ord såpe.

    Kilder

  • Hvordan appelsinen vandret til Europa

     Det er sesong for appelsiner. Men hvorfor heter det «appelsin», hvorfor er det «orange» på engelsk, og hva kom først, fargen eller frukten? Ordet appelsin har en interessant historie, og den gjenspeiler historien til frukten. Stay tuned. 

    Valencia-appelsin. Foto: A. Barra, CC BY-SA 4.0
    Valencia-appelsin. Foto: A. Barra, CC BY-SA 4.0

    Maurerne: appelsinvandring 1

    Gibralter, år 711: Maurerne krysser over fra Nord-Afrika og erobrer Spania. (Spania var på den tiden kontrollert av en germansk stamme, Visigotere). De skulle bli der helt til de ble «kastet ut» i 1492, og påvirkningen på spansk (og europeisk) kultur var enorm.

    Blant de mange matvarene de tok med seg var appelsinen. Mauriske herskere plantet appelsintrær som dekorasjon, og appelsinen ble brukt som medisin og til å lage sukkertøy. Denne appelsinen var ikke den moderne søte varianten – dette var en variant som var bitter og sur på smak. Disse trærne med bitter appelsin kan du fortsatt se i Valencia.

    Illustrasjon fra 'Cantigas de Santa Maria'
    Illustrasjon fra ‘Cantigas de Santa Maria’

    I Romerriket hadde man ikke appelsiner, men det var mulig å få tak i sitroner importert fra Persia, noe som var et statussymbol.

    Ordvandring

    Appelsinen oppstod i et område som dekker Sør-Kina, Nordøst-India, og Myanmar. Fra India må den ha kommet til Persia, og så ha blitt vanlig i det islamske imperiet.

    Ordet orange (og naranja på spansk) kan spores tilbake til et dravidisk språk i India, kanskje Tamil நாரம் (nāram). Så ble det tatt opp i Sanskrit som नारङ्ग (nāraṅga eller nagrungo), i betydningen appelsin-tre. Dette er fremdeles over 1000 år før vår tidsregning, da Sanskrit fortsatt var et levende språk.

    I persisk ble ordet til نارنگ (nārang). Det ble tatt opp i arabisk som ⁧نَارَنْج⁩ (nāranj), og dette er ordet som fortsatt brukes på spansk – naranja.

    I italiensk og fransk forsvant n-en i begynnelsen av ordet, fordi den ble oppfattet som del av artikkelen – det ble un’ arancia istedet for un narancia. I provencalsk ble det auranja og i gammel fransk orenge.

    I forbifarten vil jeg nevne ordet fersken, som har samme opprinnelse som engelske peach, nemlig fra Latin persica (persisk frukt). Denne frukten var imidlertid også opprinnelig kultivert i Kina.

    Fargevandring: oransje

    Fargen oransje ble oppkalt etter frukten, og kanskje var det først med appelsinen at man fikk bruk for et navn på denne fargen. Det er ikke så mye annet som er oransje i naturen. Gulrøtter hadde hittil vært gule eller hvite, men nå fikk man også fram oransje gulrøtter gjennom krysning av ulike typer. Med en ny farge så fikk man kanskje et behov for flere ting med denne fargen?

    Appelsinvandring 2

    Men hvorfor kaller vi den appelsin på norsk? Her kommer den andre del av historien.

    Den søte appelsinen ble dyrket fram i Kina, og er nevnt første gang i 314 F.KR. Men den kom ikke til Europa før portugiserne tok den med seg på 1500-tallet.

    Når man nå hadde to varianter i Europa, ble den nye varianten kalt pomme de Sine (eple fra Kina) i motsetning til pomme d’orenge, som var brukt på den bitre typen. Både den bitre appelsinen og den søte er ulike krysninger av mandarin og pomelo.

    I nederlandsk og i tyske språk laget man en såkalt calque (oversettingslån) av pomme de sine, som da ble Sinaasappel, Apfelsine, og Appelsin i plattysk. Altså «kinesisk eple».

    Burtuqala

    Siden den nye søte typen spredte seg til Europa fra Portugal, ble denne frukten kalt «Portugal» i noen språk, for eksempel i albansk, i rumensk, i gresk, og i arabisk. Ironisk at araberne, som var de første som brakte appelsinen til Europa, nå kaller appelsin burtuqala.

    Kilder

  • Fastelavn

     Hva betyr egentlig ordet «fastelavn»? Her kan du lese hva «fastelavn» betyr. Ordet «fastelavn» har denne betydningen. Les mer om fastelavn her.

    (Google elsker artikler som svarer på spørsmål, derfor begynner mange artikler på denne måten.) 😁

    Fastelavn er dagene før fastetiden, og ordet kommer fra middelnedertysk, som mange ord i norsk gjør. Det opprinnelige ordet var vastel-avent, («faste-aften») og dette ble i svensk til fastlagen, og i dansk og norsk til fastelavn.

    Fastelavnsris. Fra wikimedia (Marcus)
    Fastelavnsris. Fra wikimedia (Marcus)

    Fra Store norske leksikon:

    Fastelavn var opprinnelig kvelden før askeonsdag. […] Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

    Så fastelavn var opprinnelig tirsdagskvelden, siden fasten begynner onsdag, men ble etterhvert utvidet til 3 dager som begynner søndag. Morsomt at hver dag har et eget navn.

    Fastelavns-feiring og karneval

    I gamle dager var det større festligheter i løpet av disse dagene. Fasten er en katolsk tradisjon, så kirka forsøkte å avskaffe fastelavn-feiringen, men noen tradisjoner har overlevd helt til i dag.

    I katolske land heter feiringen karneval (italiensk: carnevale, spansk: carnaval), og den varer en uke. Det er litt usikkert hva ordet karneval kommer av, men mest sannsynlig kommer det fra latin carnem levāre, «å fjerne kjøtt», siden man under fastetiden ikke spiste kjøtt. Men i en uke kunne man feste og fråtse. Jeg har litt sans for denne tankegangen – først overdådig festing, og så nøysomhet og bot og anger.

    Faste

    I fastetiden, som varer 40 dager, skulle man tradisjonelt avstå fra kjøtt, alkohol, og melkeprodukter. Man kunne spise brød og drikke vann. Det vil si, man kan spise vegansk i fastetiden. Søndager er unntatt fasten, slik at søndagene er ikke med i de 40 dagene.

    Ordet «faste» ser ut til å være samme ordet som «fast», altså «å holde fast ved (religiøse pålegg)».

    Ordet «fastelavn» finnes i noen tyske dialekter, som Fastelovend, og nederlandsk har ordet Vastenavond, rett og slett «faste-kvelden».

    Kilder:

  • Middag: «puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde»

     Jeg har alltid syntes at ordet «middag» har blitt brukt feil. Når spiser du middag? Sannsynligvis ikke midt på dagen. Så burde vi finne et annet ord, og heller bruke dette ordet om måltidet midt på dagen, det vil si lunsj?

    «Lunsj» er tross alt et engelsk ord, og «middag» ville være et godt alternativ. På tysk bruker de ordet «Mittagessen» (middagsmat) om lunsj.

    Hvis «middag» kunne brukes om måltidet midt på dagen, hva skulle vi kunne kalle hovedmåltidet som de fleste spiser på ettermiddagen eller kvelden? Kanskje «dinér», som Ibsen bruker. «puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde». (uttales «diné»). 

    middag - eget foto
    middag – eget foto

    Utfordringen er at man ville bli oppfattet som noe av en snobb hvis man i fullt alvor brukte dette ordet!

    Når vi bruker ordet middag både om måltidet på kvelden og om tidspunktet midt på dagen, oppstår noen tvetydigheter. Hva betyr for eksempel «i går middag», eller «han vil selv komme herop henimod middag» (Ibsen mener midt på dagen).

    Etter å ha undersøkt litt etymologi oppdaget jeg noe interessant. Måltider har en tendens til å bli forskjøvet til senere og senere på dagen.

    Ta det engelske ordet dinner. Det kommer åpenbart fra fransk, som mange engelske ord gjør. På gammelt fransk var det disner, og da betydde det lunsj. På vulgær latin var det *disiūnō. Det betydde opprinnelig ordrett «å bryte fasten», altså det samme som engelsk «breakfast».

    Så ordet dinner betydde opprinnelig det første måltidet på dagen, men så har måltidet blitt forskjøvet senere og senere på dagen. Den opprinnelige betydningen var dermed et måltid man spiste enda tidligere enn «midt på dagen».

    Middag var i gamle dager likevel langt fra det første måltidet på dagen – man kunne ha to måltider før middag – dugurd kom inn som et måltid mellom frokosten og middag, i 10-tiden. Man stod tidlig opp på gårdene.

    Dugurd: foto av flatbrød
    Dugurd: flatbrød var vanlig (fra wikimedia)

    Også i russisk har noe av det samme skjedd som med ordet dinner. Der heter det ужин (uzhin), og dette betydde også opprinnelig et måltid midt på dagen. Fra proto-slavisk *jùgъ som betydde sør, fordi sola står i sør midt på dagen.

    Finsk har på samme måte ordet päivällinen, fra päivä som betyr dag.

    Det finnes forøvrig mange artige ord for måltider på norsk – bare sjekk siden til norsktradisjonsmat.no. I tillegg kommer dugurd egentlig av «dagverd», som et motstykke til «nattverd». Kanskje vi kunne bringe tilbake noen av de ordene.

  • Øl, alu, og bjórr (og noen flere ord)

    Øl har vært brygget siden de første sivilisasjonene. Men visste du at man på norrønt hadde fire ord som er relatert til øl?

    Øl ble spredt i Europa av germanske og keltiske stammer allerede 3000 år før Kristus.

    Den romerske historikeren Tacitus skriver at de germanske stammene brygget godt øl, og hadde en tendens til å feste og drikke seg fulle. Altså akkurat som i dag.

    Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku
    Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku
    Foto: Sami Brodkin 2016

    Ølet ble brygget på bygg eller hvete, men kunne også inneholde frukt, krydder, og narkotiske urter. Humle ble ikke brukt på denne tiden, men einer og andre urter kunne bli brukt.

    Romerne kalte øl cervesia, et ord som kom fra det keltiske ordet *kurmi. Det vil si at de lærte om øl fra gallerne.

    Moderne irsk (som er et keltisk språk) har ordet coirm, som betyr «fest» eller «øl», men de har også ordet beoir, som kommer fra norrønt bjórr. Engelske beer har samme opphav: Det proto-germanske ordet var *beuzą.

    Men bjórr var ikke øl i moderne forstand; dette var en fruktvin brygget på honning og frukt. Det lignet altså på mjød. Ordet mjød – mjǫðr på norrønt – har vi helt fra proto-indoeuropeisk, der *médʰu betydde honning eller mjød.

    Så hva med ordet øl (og ale på engelsk)?

    Sekvensen alu (ᚨᛚᚢ) finnes på mange eldre runeinskripsjoner i hele Skandinavia. Blant annet står alu på Elgesem-steinen (fra 400-tallet) som ble funnet i en gravhaug nordvest for Sandefjord. Ordet betydde øl men kunne kanskje også ha en magisk eller religiøs betydning.

    Elgesem-steinen
    Elgesem-steinen

    Kanskje fantes det en gammel religiøs seremoni der man drakk seg full på øl blandet med narkotiske urter?

    I litauisk og latvisk brukes et ord for øl som er veldig likt, fremdeles i dag: alus. Dette er gamle ord som kommer fra proto-indoeuropeisk *h₂elut-. I engelsk har man ordet ale som brukes om de gamle typene øl som er gjæret ved romtemperatur.

    Det norrøne ordet var ǫl (uttales «ål»), senere ble dette til øl. Språk der øl heter øl: Norsk, svensk, dansk, færøyisk, og islandsk.

    På samisk er det vuola. Jeg har ikke funnet etymologien til det ordet. Kan det være et låneord fra norsk eller svensk øl, eller fra norrønt ǫl? Jeg gjetter på at det i stedet kommer fra alu, i likhet med finske olut.

    Kilder

  • Datamaskin – volve, elektronhjerne eller regnemaskin?

    Ord for datamaskin i alle verdens språk

    Datamaskinen og kunstig intelligens er i ferd med å overta verden, og da passer det vel å se på hvilke ord ulike språk verden over bruker for datamaskin.

    Seidkvinne
    illustrasjon av Louis Moe til Saxos Danmarkskrønike, 1898

    Et av de kuleste er islandske tölva, som er avledet av «tall» og volve. En volve var en spåkone fra norrøn mytologi. Et passende ord i dag når google har blitt våre dagers orakel. Men pass på, volvene ble etterhvert forbundet med ondskapsfull svartekunst. Er det et omen for hva vi har i vente?

    Det franske ordet ordinateur er avledet av et ord på Latin som (også) har den illevarslende betydningen «hersker». Mer om det ordet senere.

    Computer

    Det engelske ordet er computer, og siden det meste av utviklingen av datamaskinen har foregått i USA, er det ikke unaturlig at de fleste språk har tatt opp i seg det engelske ordet. Ordet har en latinsk opprinnelse og betyr «å regne». Ordet kontor har forresten samme opprinnelse, og kom til norsk og andre språk via middelalder-fransk «conter».

    «Computer» har vært brukt siden lenge før datamaskinen ble oppfunnet. Det ble tidligere brukt om en person som utførte beregninger – første gang brukt av forfatteren Richard Braithwaite på 1600-tallet. Denne betydningen var fortsatt i bruk fram til 1950.

    Som ord for en maskin som gjør beregninger var det første gang brukt i 1897, og det ble raskt brukt om de første datamaskinene som ble bygd på 1940-tallet.

    Z4, en av de første datamaskinene.
    Z4, en av de første datamaskinene.
    Museum i München. Foto: Clemens PFEIFFER (fra Wikimedia)

    Språk som bruker ordet ‘computer’

    Disse språkene bruker ordet computer, skrevet på sitt eget skriftspråk:

    • Dansk: computer. (Dette var fantasiløst av våre skandinaviske brødre).
    • Nederlandsk: computer. (Afrikaans bruker ordet Rekenaar, men det har visst ikke ikke slått an i Nederland).
    • Polsk: komputer
    • Russisk: компьютер (komp’yuter)
    • Italiensk: computer
    • Spansk: computadora (spansk har også ordet ordenador som er inspirert av det franske ordet)
    • Portugisisk: computador
    • Litauisk: kompiuteris
    • Georgisk: კომპიუტერი (k’omp’iut’eri)
    • Tagalog: computer
    • Indonesisk: komputer
    • Thai: คอมพิวเตอร์  (Khxmphiwtexr)
    • Khmer: កុំព្យូទ័រ (kompyoutr)
    • Japansk: コンピューター  (Konpyūtā)
    • Koreansk: 컴퓨터  (keompyuteo)
    • Somali: kombuyuutar
    • Swahili: kompyuta
    • Amharisk: ኮምፒተር  (komipīteri)
    • Hindi: कंप्यूटर  (kampyootar)(Det indiske språket Marathi har et eget ord for datamaskin)

    Data

    Ordet data kommer fra Latin. Det er flertall av Datum som betyr «en gave». Men det er ikke datamaskinen som er en gave, men informasjonen som den prosesserer. Data er informasjon som er samlet inn og som kan analyseres – dette ordet er brukt i engelsk siden 1600-tallet. Om informasjon lagret på en datamaskin har det vært i bruk siden 1946.

    Nusse - norsk datamaskin på Norsk Teknisk Museum.
    Nusse – norsk datamaskin på Norsk Teknisk Museum.
    Foto: Finn Larsen

    Svensk

    Vi har ordet «datamaskin» på norsk, og tidligere brukte man det også på svensk. Men svenskene har vært mer kreative enn oss.

    De laget i 1969 ordet «dator» som inntil da ikke hadde eksistert. Dette var et initiativ fra Matematikmaskinnämnden, en nemnd som ble opprettet for å koordinere svensk forskning på datamaskiner. På den tiden ble datamaskiner kalt matematikkmaskiner i fagtekster, og elektronhjärnor i populærpressen. Ordet datamaskin var også i bruk. Nemnda anbefalte ordet dator etter mønster av traktor og doktor, som et mer håndterlig ord. Et annet språk har tatt opp det svenske ordet – Latvisk bruker også dator.

    Fransk

    Ordet ordinateur er et annet ord som ble konstruert. IBM i Frankrike konsulterte en litteratur-professor og introduserte ordet i 1955. De ville selvsagt ikke bruke det engelske ordet, og ordet for regnemaskin, calculateur, var allerede i bruk. 

    Ordet er avledet fra et latinsk ord og betyr «den som setter ting i orden», «den som organiserer». Det latinske ordet kunne også bety hersker.

    Spansk og Portugisisk har forsøkt å importere det franske ordet som ordenador, men det er visst ikke mye i bruk. Rumensk har også ordet ordinator.

    Regnemaskin

    Mange språk bruker et eget ord som betyr regnemaskin, det vil si et såkalt calque (oversettingslån) av «computer».

    • Tysk: Rechner – men de bruker også «computer»
    • Afrikaans: Rekenaar
    • Rumensk: calculator
    • Ungarsk: számítógép
    • Irsk: ríomhaire
    • Tsjekkisk: počítač
    • Serbisk: рачунар (računar)
    • Estisk: arvuti
    • Gresk: υπολογιστή (ypologistí)
    • Arabisk: alhasub
    • Tamil: கணினி  (kaṇiṉi)
    • Marathi: संगणक (sanganaka)
    • Hebraisk: מחשב (Machshev)

    Nyord

    I de følgende språkene er det laget nye kreative ord for datamaskin. Årstallet er når ordet ble laget.

    • Islandsk: tölva (1965). Av tala + völva – som betyr tall og volve, spåkonene fra norrøn mytologi
    • Finsk: tietokone – av tieto (data) og kone (maskin)
    • Færøyisk: teldur/telda – basert på ordet for å regne
    • Svensk: dator (1969) – av data og -or-endingen.
    • Fransk: ordinateur (1955). Fra latin, av å organisere, eller herske
    • Tyrkisk: bilgisayar. Av bilgi (informasjon) + say (å regne)
    • Kinesisk: 电脑 (1965) – diànnǎo – «elektrisk hjerne»
    • Vietnamesisk: máy vi tính – bokstavlig «maskin mikro regne»

    Kilder

  • Sjokolade

    Mm, sjokolade! Vi tenker på sjokolade først og fremst som noe man spiser. Men i den første tiden var sjokolade en drikk – kakao.

    sjokolade
    photo by Formulatehealth CC BY 2.0

    Sjokolade var nok ganske ukjent i Norge det meste av 1800-tallet, selv om sjokolade hadde vært kjent i Europa siden 1600-tallet blant adelen. Da som en kakaodrikk. Denne bloggposten er en vandring fra Mellom-Amerika til Spania, og til Nederland, Sveits og Norge. 

    Sjokolade i Europa på 1800-tallet

    Kakao ble drukket først på det spanske hoffet på 1500-tallet, så spredte det seg til overklassen i hele Europa.

    Nye teknikker for prosessering av sjokolade kom på 1800-tallet, som førte til den moderne faste sjokoladeplaten vi kjenner i dag. Dette var blant annet teknikker for å skille kakaopulveret fra kakaosmøret, der en nederlender tok patent på en ny metode i 1828. I 1875 oppfant sveitserne melkesjokolade ved å blande inn melkepulver, og også teknikken «conching» som forbedrer kvaliteten til sjokoladen ved å gjøre den glattere.

    Ordet sjokolade har vi antakelig fra tysk Schokolade, eller kanskje fra nederlandsk chokolade. Dette ordet kom fra spansk chocolate – t’en ble gjort om til d, antakelig på grunn av spansk uttale av t som høres ut som d for germanere. På 1800-tallet kom sjømenn og reisende og andre nordmenn i utlandet i kontakt med sjokolade, og tok den med seg til Norge.

    Norge

    Krafft sjokolade Foto: Telemark museum
    foto: Telemark museum

    I 1852 startet dansken Carl Krafft den første sjokoladefabrikken i Norge. Han hadde investert i nytt og moderne utstyr og reklamerte med «Dampchocolade forarbeidet i de beste franske maskiner paa Granit» (om Krafft). «Dampsjokolade» viste til at det ble brukt dampmaskiner i fabrikken – et imponerende tegn på den moderne tiden.

    Det som skulle bli Freia sjokolade startet opp i 1889 på Rodeløkka i Oslo. I 1906 ble Melkesjokolade introdusert, laget etter teknikker de hadde lært i Sveits. Dette ble svært populært hos melkeglade nordmenn.

    Men la oss nå se på etymologien og forhistorien til sjokoladen.

    Kakao i Mellom-Amerika

    kakaofarm i Nicaragua
    Karstein på kakao-farm

    Da jeg reiste i Mellom-Amerika i 2015 besøkte jeg en kakaofarm i Nicaragua. Det er bønnene, dvs frøene i frukten som brukes til å lage sjokolade. Selve frukten er også spiselig.

    Aztek sjokolade Codex Tudela

    De første spanjolene i Amerika kom tidlig i kontakt med sjokolade. Antakelig ble Cortés og følget hans servert en kakaodrikk da de ble tatt i mot som gjester hos Aztekerkongen Moctezuma. Spanjolene var i begynnelsen ikke så begeistret for den bitre drikken som var blandet med chili. 

    Kakaodrikken ble importert til Spania og ble ansett som medisin. I Spania ble den tilsatt sukker istedet for chili, og da ble den etterhvert trendy og svært populær hos den spanske adelen.

    Ordet sjokolade har opphav fra et språk i Amerika, og kanskje fra Nahuatl der det heter Chokolatl. En forklaring på ordet er denne:

    Etymologi 1 – «bitter drikk»?

    Ordet kommer fra Nahuatl (Aztek) Xocolatl (uttales «Sjokolatl»), satt sammen av xococ som betyr sur eller bitter, og atl som betyr vann eller drikk. Dette høres troverdig ut siden det var en drikk – sjokolade kunne ikke bli produsert som solid masse på den tiden – og man brukte ikke sukker, så smaken var bitter. Dette har lenge vært den offisielle forklaringen.

    Men flere har vært tvilende til at dette er riktig. (se her for en drøfting om dette). Her er noen punkter som sår tvil om denne teorien:

    • Ordet er ikke brukt om sjokolade i de tidligste kildene.
    • Endringen fra X til Ch er ikke forklart og ikke vanlig i Nahuatl
    • Det ordet som ble brukt av Aztekene var cacáhuatl, fra det gamle mellomamerikanske ordet kakao.
    • Det finnes et annet ord, xocoatl (legg merke til l-en som er borte) som ble brukt om en drikk basert på mais.

    Etymologi 2 – «varm drikk»?

    Europeerne kom i kontakt med sjokolade hos Mayafolket også. Noen har ment at Spanjolene tok Maya-ordet chokol som betyr varm, og satte det sammen med Aztek-ordet atl. Dette virker ikke helt troverdig.

    Etymologi 3 – «chikol-drikk»?

    Det opprinnelige ordet var antakelig chicolatl, et ord som fremdeles finnes i mange Nauhatl-dialekter i dag. En teori er at det kommer av et redskap som ble brukt til å vispe sjokoladen som kanskje ble kalt chikol. Ordet kunne da bety «vann laget med chikol-pinne».

    Alt som er fristende godt

    Sjokolade, mais, potet, tomater, chili, peanøtter – mange matvarer som vi i dag ikke kunne forestilt oss uten kommer opprinnelig fra Amerika. Tenk på det neste gang du setter deg ned med sjokolade, potetgull og popcorn.

    Kilder