Kategori: latin

  • Konsert – stridighet eller harmoni?

    Caesar erobret Gallia på 50-tallet før Kristi fødsel, og skrev senere en bok der han forteller om gallerkrigene. På latin, selvsagt. Et sted sier han om en av sine fiender, gallerhøvdingen Ambiorix:

    «Quod pro explorato habebat Ambiorigem proelio non esse concertaturum, reliqua eius consilia animo circumspiciebat.»

    Ambiorix, statue i Tongeren i Belgia
    Ambiorix, statue i Tongeren i Belgia

    Det som interesserer meg er det ordet som er understreket. Caesar skriver at han regner med at Ambiorix ikke kom til å «concertaturum«. Ordet er en futurum partisipp av «concertare». Så hva betyr dette? Caesar regnet med at han ikke ville holde konsert? (assosiasjonen går straks til Trubadurix i tegneserien Asterix).

    Vel, ikke egentlig (se under for oversettelse).

    Men la oss undersøke ordet «konsert». På norsk har ordet 2 betydninger (i tillegg til en foreldet en i følge naob.no).

    1. (offentlig) musikkframføring
    2. komposisjon for ett eller flere soloinstrumenter med orkester

    Betydning nummer to er den jeg undersøker her. Ordet kommer fra italiensk concerto, som var brukt om komposisjoner allerede på 1600-tallet, men med en annen betydning enn den vi har i dag.

    Venezia og flerkors-konserter

    Ordet var først brukt om korkomposisjonene til komponistene i Venezia i sen-renessansen – den mest kjente var Giovanni Gabrieli. Et trekk ved denne musikken var flerkors-teknikken – to grupper var satt opp mot hverandre ulike steder i kirkerommet og skapte en romlig effekt. Tyske komponister som Michael Praetorius og Heinrich Schütz tok denne tradisjonen videre og komponerte Concerto’er for kor og tok med instrumenter også.

    Basilica San Marco di venezia
    Basilica San Marco di venezia

    Så hvorfor ble disse komposisjonene kalt «concerto»? På latin betyr ordet «concertare» å slåss, stride. (se sitatet i begynnelsen). Men i italiensk har ordet «concerto» betydningen «enighet», i tillegg til den moderne betydningen konsert. Ordet fikk altså stikk motsatt betydning (fra «å strides» til å «være enig»).

    Praetorius var av den oppfatningen at ordet «concerto» kom av den opprinnelige latinske betydningen «stridende». Det er lett å tenke seg at gruppene i renessansens kor-concertoer strides og kjemper med hverandre.

    Men betydningen som ordet hadde i italiensk virker også naturlig: samklang, samstemthet, en stor gruppe mennesker som spiller sammen. Italiensk har også ordet «concertare», som ikke betyr å konsertere, men å planlegge eller å harmonisere. 

    Disse kor-concertoene ble videreført som kirkelig musikk av senere tyske komponister, med navn som «geistliches Konzert» og senere som kantatene til Bach.

    Solokonserten

    Arcangelo Corelli
(maleri Jan Frans van Douven 1697)
    Arcangelo Corelli
    (maleri Jan Frans van Douven 1697)

    En parallell utvikling førte til den moderne instrumentalkonserten. Italienske fiolinister som Corelli komponerte Concerto Grosso der en liten gruppe solister (kalt concertino) var satt opp mot en akkompagnerende eller støttende gruppe (kalt ripieno). Hvis vi tenker oss at «concerto» her betyr strid, kan man se for seg solistene (ofte to eller tre) stridende mot hverandre. De spiller sammen, men ofte er det polyfone elementer der melodiene går på tvers av hverandre og «kjemper» mot hverandre.

    En samtidig komponist var Torelli, som publiserte concerto’er for fiolin og orkester. Dette er de første der ordet «concerto» er brukt med samme betydning som den moderne – en komposisjon for en solist og et akkompagnerende orkester. En av samlingene har tittelen concerti musicali. Dette fikk meg til å tenke på den italienske betydningen «planlegge eller harmonisere» og om ordet opprinnelig kunne ha vært tenkt som «musikalske harmoniseringer», eller «musikalske planer». Noter er jo en type plan for en musikalsk framføring. 

    Dette ble starten på utviklingen av konserten som musikkform, som komposisjon, som ble en populær form for komponister på 1700-tallet og 1800-tallet.

    Concerto – strid eller enighet?

    Tilbake til etymologien til concerto. Mange hevder at ordet ikke kunne komme av det latinske ordet «concertare», siden den moderne italienske betydningen av ordet er så forskjellig. Her er noen andre teorier som er satt fram:

    • ordet kom av latin conserere – å bringe sammen, eller consertare, samme betydning, og så ble s’en endret til en c. (Gad)
    • ordet kom fra concernere (å betrakte, overveie)(Dizionario Etimologico) eller
    • fra concentare (å synge sammen, av con+cantare)(Klein)

    Disse teoriene kunne være plausible, men da må man forklare hvorfor ordet ble endret. Kanskje ordet ble sammenblandet med det opprinnelige latinske concertare, som så fikk den nye betydningen fra disse ordene. 

    Det ser ikke ut til å være noen konklusjon på dette hos språkforskerne, så da kan man selv velge om man vil tenke på konsertformen som en kappestrid (solister som kjemper mot hverandre) eller som enighet og samstemthet (musikere som spiller sammen i harmoni). Kanskje det har vært ulike oppfatninger også blant komponistene.

    Oversettelse:

    …siden han anså det som sikkert at Ambiorix ikke ville slåss i kamp, rettet han oppmerksomheten mot andre planer.

    Kilder

  • Jul på alle verdens språk

     Hvilke navn brukes for «jul» i ulike språk?

    Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde. Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake. 

    Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember.

    I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul, Det norrøne ordet var jól. Det er usikkert hva det kommer av.

    I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på «hökunótt», som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager.

    Språk som bruker ordet «Jul»

    • Norsk, svensk og dansk: jul
    • Nordsamisk: Juovllat
    • Estisk: Jõulud
    • Finsk: Joulu
    • Islandsk: Jól
    • Færøysk: Jól
    • og på engelsk: Yule

    Latinske språk – natalis

    Latinske språk bruker et ord avledet av det latinske ordet for fødsel – Natalis.

    • Spansk: Navidad – av sen-Latin nātīvitās
    • Fransk: Noël – fra latin nātālis
    • Katalansk: Nadal
    • Italiensk: Natale
    • Portugisisk: Natal
    • Irsk og Gælisk: Nollaig – opprinnelig avledet av Latin natalis.

    Kristusmesse

    • Det engelske ordet «christmas» kommer fra gammelengelsk Crīstesmæsse, som var konstruert av det greske ordet Χριστός (khrīstós) og latinsk missa.
    • Nederlandsk bruker også dette ordet: Kerstmis (jul), og Kerstdagen (juledager eller juletid).

    Engelsk har forresten et imponerede antall ord siden språket har tatt opp så mange låneord: I tillegg til «christmas» brukes jo også «Noel» (i sangen «the first Noel»), «Yuletide», og «Nativity».

    Den hellige natten

    • Tyske Weinachten er et ord som betyr «den hellige natten» – weihen betyr å vie.
    • På tsjekkisk brukes ordet Vánoce, som er et låneord fra tysk.

    Slaviske språk

    Koliada eller Koleda er ordet for den førkristne midtvintersfesten i slaviske land. Dette ordet refererer i mange språk til gamle juletradisjoner. Men de fleste slaviske språk bruker et ord som betyr «Guds fødsel» for den kristne julen.

    • Polsk: Boże Narodzenie – Guds fødsel, men også Świąt som betyr helligdag
    • Russisk og bulgarsk: Pождество Христово («Rozhdestvo Khristovo») – (Kristi) fødsel
    • Ukrainsk: Різдво Христове («Rizdvo Khrystove»)
    • Serbisk: Божић (Božić) – avledet av ordet for Gud 

    Andre europeiske språk

    • Litauisk: Kalėdos – samme ord som slavisk «koleda», antar jeg.
    • Latvisk: Ziemassvētki  – betyr direkte oversatt «vinterfest»
    • Baskisk:  Eguberria – direkte oversatt «ny dag»
    • Ungarske Karácsony kommer kanskje av et gammelt bulgarsk ord for en midtvintersfest ved vintersolverv.
    • Rumensk: Crăciun – antakelig fra samme ord som det ungarske.
    • Gresk: Χριστούγεννα («Christoúgenna»), Kristi fødsel.
    Kong Håkon den gode tvinges til drikke øl av horn og spise hestelever i juleblotet på Mære. (Maleri av Peter Nicolai Arbo)
    Kong Håkon den gode tvinges til drikke øl av horn og spise hestelever i juleblotet på Mære. (Maleri av Peter Nicolai Arbo)

    Jul i ikke-europiske språk

    Dette var de fleste europeiske språkene. Det er ca 250 språk i Europa, og ca 7000 språk totalt i verden. I språk utenfor Europa trodde jeg først at man stort sett brukte det engelske «Christmas», siden dette er en europeisk feiring som siden har spredt seg til hele verden. Men det viser seg at det ikke er helt riktig.

    Christmas

    En god del språk bruker «christmas», slik som:

    • japansk: クリスマス kurisumasu
    • koreansk: 크리스마스 keuliseumaseu
    • thai: คริสต์มาส  Khris̄t̒mās̄
    • hindi: क्रिसमस  krisamas
    • kiswahili: Krismasi

    Hebraisk og arabisk

    Hebraisk og arabisk har lignende navn på høytiden, ord som betyr «fødselsdag»:

    • arabisk: ʕīd al-mīlād
    • hebraisk: khag hamolád

    Noël

    Noen land med fransk kolonihistorie bruker «Noël»:

    • Khmer: បុណ្យណូអែល  bonyanauel
    • Kirundi: Noheli

    Søramerikanske språk

    Det søramerikanske språket Quechua bruker Nawirat fra spansk, mens søramerikanske Guarani bruker et eget ord: Arareñói – oversatt som «Guds sønns fødsel».

    Hellig fødsel

    Andre språk som har laget et eget ord basert på fødsel:

    • Kinesisk: 圣诞节 (Shèngdàn jié) som betyr hellig fødsel.
    • Vietnamesisk: giáng sinh – hellig fødsel

    Tilslutt Tagalog, som har en spesiell variant. Filippinene var lenge en spansk koloni, så de har lånt et ord fra spansk: Pasko, som kommer fra «pascua» (påske).

    God jul!

    Kilder