Kategori: mat

  • Hvordan appelsinen vandret til Europa

     Det er sesong for appelsiner. Men hvorfor heter det «appelsin», hvorfor er det «orange» på engelsk, og hva kom først, fargen eller frukten? Ordet appelsin har en interessant historie, og den gjenspeiler historien til frukten. Stay tuned. 

    Valencia-appelsin. Foto: A. Barra, CC BY-SA 4.0
    Valencia-appelsin. Foto: A. Barra, CC BY-SA 4.0

    Maurerne: appelsinvandring 1

    Gibralter, år 711: Maurerne krysser over fra Nord-Afrika og erobrer Spania. (Spania var på den tiden kontrollert av en germansk stamme, Visigotere). De skulle bli der helt til de ble «kastet ut» i 1492, og påvirkningen på spansk (og europeisk) kultur var enorm.

    Blant de mange matvarene de tok med seg var appelsinen. Mauriske herskere plantet appelsintrær som dekorasjon, og appelsinen ble brukt som medisin og til å lage sukkertøy. Denne appelsinen var ikke den moderne søte varianten – dette var en variant som var bitter og sur på smak. Disse trærne med bitter appelsin kan du fortsatt se i Valencia.

    Illustrasjon fra 'Cantigas de Santa Maria'
    Illustrasjon fra ‘Cantigas de Santa Maria’

    I Romerriket hadde man ikke appelsiner, men det var mulig å få tak i sitroner importert fra Persia, noe som var et statussymbol.

    Ordvandring

    Appelsinen oppstod i et område som dekker Sør-Kina, Nordøst-India, og Myanmar. Fra India må den ha kommet til Persia, og så ha blitt vanlig i det islamske imperiet.

    Ordet orange (og naranja på spansk) kan spores tilbake til et dravidisk språk i India, kanskje Tamil நாரம் (nāram). Så ble det tatt opp i Sanskrit som नारङ्ग (nāraṅga eller nagrungo), i betydningen appelsin-tre. Dette er fremdeles over 1000 år før vår tidsregning, da Sanskrit fortsatt var et levende språk.

    I persisk ble ordet til نارنگ (nārang). Det ble tatt opp i arabisk som ⁧نَارَنْج⁩ (nāranj), og dette er ordet som fortsatt brukes på spansk – naranja.

    I italiensk og fransk forsvant n-en i begynnelsen av ordet, fordi den ble oppfattet som del av artikkelen – det ble un’ arancia istedet for un narancia. I provencalsk ble det auranja og i gammel fransk orenge.

    I forbifarten vil jeg nevne ordet fersken, som har samme opprinnelse som engelske peach, nemlig fra Latin persica (persisk frukt). Denne frukten var imidlertid også opprinnelig kultivert i Kina.

    Fargevandring: oransje

    Fargen oransje ble oppkalt etter frukten, og kanskje var det først med appelsinen at man fikk bruk for et navn på denne fargen. Det er ikke så mye annet som er oransje i naturen. Gulrøtter hadde hittil vært gule eller hvite, men nå fikk man også fram oransje gulrøtter gjennom krysning av ulike typer. Med en ny farge så fikk man kanskje et behov for flere ting med denne fargen?

    Appelsinvandring 2

    Men hvorfor kaller vi den appelsin på norsk? Her kommer den andre del av historien.

    Den søte appelsinen ble dyrket fram i Kina, og er nevnt første gang i 314 F.KR. Men den kom ikke til Europa før portugiserne tok den med seg på 1500-tallet.

    Når man nå hadde to varianter i Europa, ble den nye varianten kalt pomme de Sine (eple fra Kina) i motsetning til pomme d’orenge, som var brukt på den bitre typen. Både den bitre appelsinen og den søte er ulike krysninger av mandarin og pomelo.

    I nederlandsk og i tyske språk laget man en såkalt calque (oversettingslån) av pomme de sine, som da ble Sinaasappel, Apfelsine, og Appelsin i plattysk. Altså «kinesisk eple».

    Burtuqala

    Siden den nye søte typen spredte seg til Europa fra Portugal, ble denne frukten kalt «Portugal» i noen språk, for eksempel i albansk, i rumensk, i gresk, og i arabisk. Ironisk at araberne, som var de første som brakte appelsinen til Europa, nå kaller appelsin burtuqala.

    Kilder

  • Middag: «puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde»

     Jeg har alltid syntes at ordet «middag» har blitt brukt feil. Når spiser du middag? Sannsynligvis ikke midt på dagen. Så burde vi finne et annet ord, og heller bruke dette ordet om måltidet midt på dagen, det vil si lunsj?

    «Lunsj» er tross alt et engelsk ord, og «middag» ville være et godt alternativ. På tysk bruker de ordet «Mittagessen» (middagsmat) om lunsj.

    Hvis «middag» kunne brukes om måltidet midt på dagen, hva skulle vi kunne kalle hovedmåltidet som de fleste spiser på ettermiddagen eller kvelden? Kanskje «dinér», som Ibsen bruker. «puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde». (uttales «diné»). 

    middag - eget foto
    middag – eget foto

    Utfordringen er at man ville bli oppfattet som noe av en snobb hvis man i fullt alvor brukte dette ordet!

    Når vi bruker ordet middag både om måltidet på kvelden og om tidspunktet midt på dagen, oppstår noen tvetydigheter. Hva betyr for eksempel «i går middag», eller «han vil selv komme herop henimod middag» (Ibsen mener midt på dagen).

    Etter å ha undersøkt litt etymologi oppdaget jeg noe interessant. Måltider har en tendens til å bli forskjøvet til senere og senere på dagen.

    Ta det engelske ordet dinner. Det kommer åpenbart fra fransk, som mange engelske ord gjør. På gammelt fransk var det disner, og da betydde det lunsj. På vulgær latin var det *disiūnō. Det betydde opprinnelig ordrett «å bryte fasten», altså det samme som engelsk «breakfast».

    Så ordet dinner betydde opprinnelig det første måltidet på dagen, men så har måltidet blitt forskjøvet senere og senere på dagen. Den opprinnelige betydningen var dermed et måltid man spiste enda tidligere enn «midt på dagen».

    Middag var i gamle dager likevel langt fra det første måltidet på dagen – man kunne ha to måltider før middag – dugurd kom inn som et måltid mellom frokosten og middag, i 10-tiden. Man stod tidlig opp på gårdene.

    Dugurd: foto av flatbrød
    Dugurd: flatbrød var vanlig (fra wikimedia)

    Også i russisk har noe av det samme skjedd som med ordet dinner. Der heter det ужин (uzhin), og dette betydde også opprinnelig et måltid midt på dagen. Fra proto-slavisk *jùgъ som betydde sør, fordi sola står i sør midt på dagen.

    Finsk har på samme måte ordet päivällinen, fra päivä som betyr dag.

    Det finnes forøvrig mange artige ord for måltider på norsk – bare sjekk siden til norsktradisjonsmat.no. I tillegg kommer dugurd egentlig av «dagverd», som et motstykke til «nattverd». Kanskje vi kunne bringe tilbake noen av de ordene.

  • Øl, alu, og bjórr (og noen flere ord)

    Øl har vært brygget siden de første sivilisasjonene. Men visste du at man på norrønt hadde fire ord som er relatert til øl?

    Øl ble spredt i Europa av germanske og keltiske stammer allerede 3000 år før Kristus.

    Den romerske historikeren Tacitus skriver at de germanske stammene brygget godt øl, og hadde en tendens til å feste og drikke seg fulle. Altså akkurat som i dag.

    Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku
    Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku
    Foto: Sami Brodkin 2016

    Ølet ble brygget på bygg eller hvete, men kunne også inneholde frukt, krydder, og narkotiske urter. Humle ble ikke brukt på denne tiden, men einer og andre urter kunne bli brukt.

    Romerne kalte øl cervesia, et ord som kom fra det keltiske ordet *kurmi. Det vil si at de lærte om øl fra gallerne.

    Moderne irsk (som er et keltisk språk) har ordet coirm, som betyr «fest» eller «øl», men de har også ordet beoir, som kommer fra norrønt bjórr. Engelske beer har samme opphav: Det proto-germanske ordet var *beuzą.

    Men bjórr var ikke øl i moderne forstand; dette var en fruktvin brygget på honning og frukt. Det lignet altså på mjød. Ordet mjød – mjǫðr på norrønt – har vi helt fra proto-indoeuropeisk, der *médʰu betydde honning eller mjød.

    Så hva med ordet øl (og ale på engelsk)?

    Sekvensen alu (ᚨᛚᚢ) finnes på mange eldre runeinskripsjoner i hele Skandinavia. Blant annet står alu på Elgesem-steinen (fra 400-tallet) som ble funnet i en gravhaug nordvest for Sandefjord. Ordet betydde øl men kunne kanskje også ha en magisk eller religiøs betydning.

    Elgesem-steinen
    Elgesem-steinen

    Kanskje fantes det en gammel religiøs seremoni der man drakk seg full på øl blandet med narkotiske urter?

    I litauisk og latvisk brukes et ord for øl som er veldig likt, fremdeles i dag: alus. Dette er gamle ord som kommer fra proto-indoeuropeisk *h₂elut-. I engelsk har man ordet ale som brukes om de gamle typene øl som er gjæret ved romtemperatur.

    Det norrøne ordet var ǫl (uttales «ål»), senere ble dette til øl. Språk der øl heter øl: Norsk, svensk, dansk, færøyisk, og islandsk.

    På samisk er det vuola. Jeg har ikke funnet etymologien til det ordet. Kan det være et låneord fra norsk eller svensk øl, eller fra norrønt ǫl? Jeg gjetter på at det i stedet kommer fra alu, i likhet med finske olut.

    Kilder

  • Sjokolade

    Mm, sjokolade! Vi tenker på sjokolade først og fremst som noe man spiser. Men i den første tiden var sjokolade en drikk – kakao.

    sjokolade
    photo by Formulatehealth CC BY 2.0

    Sjokolade var nok ganske ukjent i Norge det meste av 1800-tallet, selv om sjokolade hadde vært kjent i Europa siden 1600-tallet blant adelen. Da som en kakaodrikk. Denne bloggposten er en vandring fra Mellom-Amerika til Spania, og til Nederland, Sveits og Norge. 

    Sjokolade i Europa på 1800-tallet

    Kakao ble drukket først på det spanske hoffet på 1500-tallet, så spredte det seg til overklassen i hele Europa.

    Nye teknikker for prosessering av sjokolade kom på 1800-tallet, som førte til den moderne faste sjokoladeplaten vi kjenner i dag. Dette var blant annet teknikker for å skille kakaopulveret fra kakaosmøret, der en nederlender tok patent på en ny metode i 1828. I 1875 oppfant sveitserne melkesjokolade ved å blande inn melkepulver, og også teknikken «conching» som forbedrer kvaliteten til sjokoladen ved å gjøre den glattere.

    Ordet sjokolade har vi antakelig fra tysk Schokolade, eller kanskje fra nederlandsk chokolade. Dette ordet kom fra spansk chocolate – t’en ble gjort om til d, antakelig på grunn av spansk uttale av t som høres ut som d for germanere. På 1800-tallet kom sjømenn og reisende og andre nordmenn i utlandet i kontakt med sjokolade, og tok den med seg til Norge.

    Norge

    Krafft sjokolade Foto: Telemark museum
    foto: Telemark museum

    I 1852 startet dansken Carl Krafft den første sjokoladefabrikken i Norge. Han hadde investert i nytt og moderne utstyr og reklamerte med «Dampchocolade forarbeidet i de beste franske maskiner paa Granit» (om Krafft). «Dampsjokolade» viste til at det ble brukt dampmaskiner i fabrikken – et imponerende tegn på den moderne tiden.

    Det som skulle bli Freia sjokolade startet opp i 1889 på Rodeløkka i Oslo. I 1906 ble Melkesjokolade introdusert, laget etter teknikker de hadde lært i Sveits. Dette ble svært populært hos melkeglade nordmenn.

    Men la oss nå se på etymologien og forhistorien til sjokoladen.

    Kakao i Mellom-Amerika

    kakaofarm i Nicaragua
    Karstein på kakao-farm

    Da jeg reiste i Mellom-Amerika i 2015 besøkte jeg en kakaofarm i Nicaragua. Det er bønnene, dvs frøene i frukten som brukes til å lage sjokolade. Selve frukten er også spiselig.

    Aztek sjokolade Codex Tudela

    De første spanjolene i Amerika kom tidlig i kontakt med sjokolade. Antakelig ble Cortés og følget hans servert en kakaodrikk da de ble tatt i mot som gjester hos Aztekerkongen Moctezuma. Spanjolene var i begynnelsen ikke så begeistret for den bitre drikken som var blandet med chili. 

    Kakaodrikken ble importert til Spania og ble ansett som medisin. I Spania ble den tilsatt sukker istedet for chili, og da ble den etterhvert trendy og svært populær hos den spanske adelen.

    Ordet sjokolade har opphav fra et språk i Amerika, og kanskje fra Nahuatl der det heter Chokolatl. En forklaring på ordet er denne:

    Etymologi 1 – «bitter drikk»?

    Ordet kommer fra Nahuatl (Aztek) Xocolatl (uttales «Sjokolatl»), satt sammen av xococ som betyr sur eller bitter, og atl som betyr vann eller drikk. Dette høres troverdig ut siden det var en drikk – sjokolade kunne ikke bli produsert som solid masse på den tiden – og man brukte ikke sukker, så smaken var bitter. Dette har lenge vært den offisielle forklaringen.

    Men flere har vært tvilende til at dette er riktig. (se her for en drøfting om dette). Her er noen punkter som sår tvil om denne teorien:

    • Ordet er ikke brukt om sjokolade i de tidligste kildene.
    • Endringen fra X til Ch er ikke forklart og ikke vanlig i Nahuatl
    • Det ordet som ble brukt av Aztekene var cacáhuatl, fra det gamle mellomamerikanske ordet kakao.
    • Det finnes et annet ord, xocoatl (legg merke til l-en som er borte) som ble brukt om en drikk basert på mais.

    Etymologi 2 – «varm drikk»?

    Europeerne kom i kontakt med sjokolade hos Mayafolket også. Noen har ment at Spanjolene tok Maya-ordet chokol som betyr varm, og satte det sammen med Aztek-ordet atl. Dette virker ikke helt troverdig.

    Etymologi 3 – «chikol-drikk»?

    Det opprinnelige ordet var antakelig chicolatl, et ord som fremdeles finnes i mange Nauhatl-dialekter i dag. En teori er at det kommer av et redskap som ble brukt til å vispe sjokoladen som kanskje ble kalt chikol. Ordet kunne da bety «vann laget med chikol-pinne».

    Alt som er fristende godt

    Sjokolade, mais, potet, tomater, chili, peanøtter – mange matvarer som vi i dag ikke kunne forestilt oss uten kommer opprinnelig fra Amerika. Tenk på det neste gang du setter deg ned med sjokolade, potetgull og popcorn.

    Kilder