Er gigja en type viking-fiolin? Gige, eller gigja som det het på norrønt, var en fiolin (en type strykeinstrument) som er nevnt i norrøne sagaer. Historien om fiolinen er komplisert og interessant.
Mange forløpere til fiolinen
Hvem oppfant fiolinen? Den moderne fiolinen ble utviklet i Italia på 1500-tallet, fram til den mest kjente fiolinbyggeren, Stradivarius (1644–1737).
Men det fantes strykeinstrumenter allerede i middelalderen. En tidlig type fiolin i Europa var rebec. Dette instrumentet hadde 3 strenger, men det kunne variere fra 1 til 5. Dette var et instrument som kom til Europa fra den arabiske verdenen – på arabisk het instrumentet rebab og hadde vært i bruk siden 700-tallet.
Men hvem som «fant opp» strykeinstrumentet er uklart. Det tidligste strykeinstrumentet vi kjenner til er det indiske ravanastron (eller Ravanahatha). I Kina hadde man også et tidlig strykeinstrument – erhu (bokstavelig «to strenger»).
Et annet strykeinstrument som kom østfra til Europa var den «Bysantinske lyren», som er nevnt på 800-tallet. Dette var et instrument der noen strenger fungerte som droner (frie bass-strenger).
På 1200-tallet fantes det et fransk instrument som ble kalt vielle, et instrument med 5 strenger.
Fiolett?
Man kunne tro at «fiolin» og «fiolett» har samme etymologiske opphav, men det er ikke tilfelle. Ordet «fiolin» stammer kanskje fra Latin vitula, som betyr «kalv». Dette kan gi mening i og med at strengene ble laget av tarmer fra kalven. En annen mulighet er at ordet har germansk opphav.
De første versjonene av den moderne fiolinen var lira da braccio og lira da gamba på 1400- og 1500-tallet. Her betyr braccio arm og gamba bein, som sier noe om hvordan instrumentene ble holdt.
På 1500-tallet dukker viola da braccio opp. Av dette ordet utvikler mange av de moderne ordene for diverse strykeinstrumenter seg: «fiolin» – en liten viola, «violoncello», en liten violone, som i sin tur var en stor viola (italiensk har mange typer suffix), og «bratsj», av braccio.
Fele
Fele, eller fiddle på engelsk, brukes gjerne om instrumentet i mer folkelige musikkstiler. Dette ordet kommer fra proto-germansk *fiþulā , som kanskje har noe med latinske vitula å gjøre, men dette er usikkert. På tysk er det Fidel, og på nederlandsk vedel.
Gigja
Tilslutt kommer vi til ordet gigja. Det er interessant at det på norrønt fantes et slikt ord for et fiolin-lignende instrument. Ordet ser ut til å ha tilknytning til dansen «jig» eller «gigue», opprinnelig en irsk dans. En gigue var også et instrument på fransk. Av dette ordet fikk vi geige på tysk, som i dag er et annet ord for fiolin, og gigja på norrønt.
Ordet kommer kanskje fra proto-germansk *gīganą, «å bevege», et ord som passer til en dans og instrumentet som akkompagnerer dansen.