Øl har vært brygget siden de første sivilisasjonene. Men visste du at man på norrønt hadde fire ord som er relatert til øl?
Øl ble spredt i Europa av germanske og keltiske stammer allerede 3000 år før Kristus.
Den romerske historikeren Tacitus skriver at de germanske stammene brygget godt øl, og hadde en tendens til å feste og drikke seg fulle. Altså akkurat som i dag.
Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku Foto: Sami Brodkin 2016
Ølet ble brygget på bygg eller hvete, men kunne også inneholde frukt, krydder, og narkotiske urter. Humle ble ikke brukt på denne tiden, men einer og andre urter kunne bli brukt.
Romerne kalte øl cervesia, et ord som kom fra det keltiske ordet *kurmi. Det vil si at de lærte om øl fra gallerne.
Moderne irsk (som er et keltisk språk) har ordet coirm, som betyr «fest» eller «øl», men de har også ordet beoir, som kommer fra norrønt bjórr. Engelske beer har samme opphav: Det proto-germanske ordet var *beuzą.
Men bjórr var ikke øl i moderne forstand; dette var en fruktvin brygget på honning og frukt. Det lignet altså på mjød. Ordet mjød – mjǫðr på norrønt – har vi helt fra proto-indoeuropeisk, der *médʰu betydde honning eller mjød.
Så hva med ordet øl (og ale på engelsk)?
Sekvensen alu (ᚨᛚᚢ) finnes på mange eldre runeinskripsjoner i hele Skandinavia. Blant annet står alu på Elgesem-steinen (fra 400-tallet) som ble funnet i en gravhaug nordvest for Sandefjord. Ordet betydde øl men kunne kanskje også ha en magisk eller religiøs betydning.
Elgesem-steinen
Kanskje fantes det en gammel religiøs seremoni der man drakk seg full på øl blandet med narkotiske urter?
I litauisk og latvisk brukes et ord for øl som er veldig likt, fremdeles i dag: alus. Dette er gamle ord som kommer fra proto-indoeuropeisk *h₂elut-. I engelsk har man ordet ale som brukes om de gamle typene øl som er gjæret ved romtemperatur.
Det norrøne ordet var ǫl (uttales «ål»), senere ble dette til øl. Språk der øl heter øl: Norsk, svensk, dansk, færøyisk, og islandsk.
På samisk er det vuola. Jeg har ikke funnet etymologien til det ordet. Kan det være et låneord fra norsk eller svensk øl, eller fra norrønt ǫl? Jeg gjetter på at det i stedet kommer fra alu, i likhet med finske olut.
Datamaskinen og kunstig intelligens er i ferd med å overta verden, og da passer det vel å se på hvilke ord ulike språk verden over bruker for datamaskin.
illustrasjon av Louis Moe til Saxos Danmarkskrønike, 1898
Et av de kuleste er islandske tölva, som er avledet av «tall» og volve. En volve var en spåkone fra norrøn mytologi. Et passende ord i dag når google har blitt våre dagers orakel. Men pass på, volvene ble etterhvert forbundet med ondskapsfull svartekunst. Er det et omen for hva vi har i vente?
Det franske ordet ordinateur er avledet av et ord på Latin som (også) har den illevarslende betydningen «hersker». Mer om det ordet senere.
Computer
Det engelske ordet er computer, og siden det meste av utviklingen av datamaskinen har foregått i USA, er det ikke unaturlig at de fleste språk har tatt opp i seg det engelske ordet. Ordet har en latinsk opprinnelse og betyr «å regne». Ordet kontor har forresten samme opprinnelse, og kom til norsk og andre språk via middelalder-fransk «conter».
«Computer» har vært brukt siden lenge før datamaskinen ble oppfunnet. Det ble tidligere brukt om en person som utførte beregninger – første gang brukt av forfatteren Richard Braithwaite på 1600-tallet. Denne betydningen var fortsatt i bruk fram til 1950.
Som ord for en maskin som gjør beregninger var det første gang brukt i 1897, og det ble raskt brukt om de første datamaskinene som ble bygd på 1940-tallet.
Z4, en av de første datamaskinene. Museum i München. Foto: Clemens PFEIFFER (fra Wikimedia)
Språk som bruker ordet ‘computer’
Disse språkene bruker ordet computer, skrevet på sitt eget skriftspråk:
Dansk: computer. (Dette var fantasiløst av våre skandinaviske brødre).
Nederlandsk: computer. (Afrikaans bruker ordet Rekenaar, men det har visst ikke ikke slått an i Nederland).
Polsk: komputer
Russisk: компьютер (komp’yuter)
Italiensk: computer
Spansk: computadora (spansk har også ordet ordenador som er inspirert av det franske ordet)
Portugisisk: computador
Litauisk: kompiuteris
Georgisk: კომპიუტერი (k’omp’iut’eri)
Tagalog: computer
Indonesisk: komputer
Thai: คอมพิวเตอร์ (Khxmphiwtexr)
Khmer: កុំព្យូទ័រ (kompyoutr)
Japansk: コンピューター (Konpyūtā)
Koreansk: 컴퓨터 (keompyuteo)
Somali: kombuyuutar
Swahili: kompyuta
Amharisk: ኮምፒተር (komipīteri)
Hindi: कंप्यूटर (kampyootar)(Det indiske språket Marathi har et eget ord for datamaskin)
Data
Ordet data kommer fra Latin. Det er flertall av Datum som betyr «en gave». Men det er ikke datamaskinen som er en gave, men informasjonen som den prosesserer. Data er informasjon som er samlet inn og som kan analyseres – dette ordet er brukt i engelsk siden 1600-tallet. Om informasjon lagret på en datamaskin har det vært i bruk siden 1946.
Nusse – norsk datamaskin på Norsk Teknisk Museum. Foto: Finn Larsen
Svensk
Vi har ordet «datamaskin» på norsk, og tidligere brukte man det også på svensk. Men svenskene har vært mer kreative enn oss.
De laget i 1969 ordet «dator» som inntil da ikke hadde eksistert. Dette var et initiativ fra Matematikmaskinnämnden, en nemnd som ble opprettet for å koordinere svensk forskning på datamaskiner. På den tiden ble datamaskiner kalt matematikkmaskiner i fagtekster, og elektronhjärnor i populærpressen. Ordet datamaskin var også i bruk. Nemnda anbefalte ordet dator etter mønster av traktor og doktor, som et mer håndterlig ord. Et annet språk har tatt opp det svenske ordet – Latvisk bruker også dator.
Fransk
Ordet ordinateur er et annet ord som ble konstruert. IBM i Frankrike konsulterte en litteratur-professor og introduserte ordet i 1955. De ville selvsagt ikke bruke det engelske ordet, og ordet for regnemaskin, calculateur, var allerede i bruk.
Ordet er avledet fra et latinsk ord og betyr «den som setter ting i orden», «den som organiserer». Det latinske ordet kunne også bety hersker.
Spansk og Portugisisk har forsøkt å importere det franske ordet som ordenador, men det er visst ikke mye i bruk. Rumensk har også ordet ordinator.
Regnemaskin
Mange språk bruker et eget ord som betyr regnemaskin, det vil si et såkalt calque (oversettingslån) av «computer».
Tysk: Rechner – men de bruker også «computer»
Afrikaans: Rekenaar
Rumensk: calculator
Ungarsk: számítógép
Irsk: ríomhaire
Tsjekkisk: počítač
Serbisk: рачунар (računar)
Estisk: arvuti
Gresk: υπολογιστή (ypologistí)
Arabisk: alhasub
Tamil: கணினி (kaṇiṉi)
Marathi: संगणक (sanganaka)
Hebraisk: מחשב (Machshev)
Nyord
I de følgende språkene er det laget nye kreative ord for datamaskin. Årstallet er når ordet ble laget.
Islandsk: tölva (1965). Av tala + völva – som betyr tall og volve, spåkonene fra norrøn mytologi
Finsk: tietokone – av tieto (data) og kone (maskin)
Færøyisk: teldur/telda – basert på ordet for å regne
Svensk: dator (1969) – av data og -or-endingen.
Fransk: ordinateur (1955). Fra latin, av å organisere, eller herske
Tyrkisk: bilgisayar. Av bilgi (informasjon) + say (å regne)
Mm, sjokolade! Vi tenker på sjokolade først og fremst som noe man spiser. Men i den første tiden var sjokolade en drikk – kakao.
photo by Formulatehealth CC BY 2.0
Sjokolade var nok ganske ukjent i Norge det meste av 1800-tallet, selv om sjokolade hadde vært kjent i Europa siden 1600-tallet blant adelen. Da som en kakaodrikk. Denne bloggposten er en vandring fra Mellom-Amerika til Spania, og til Nederland, Sveits og Norge.
Sjokolade i Europa på 1800-tallet
Kakao ble drukket først på det spanske hoffet på 1500-tallet, så spredte det seg til overklassen i hele Europa.
Nye teknikker for prosessering av sjokolade kom på 1800-tallet, som førte til den moderne faste sjokoladeplaten vi kjenner i dag. Dette var blant annet teknikker for å skille kakaopulveret fra kakaosmøret, der en nederlender tok patent på en ny metode i 1828. I 1875 oppfant sveitserne melkesjokolade ved å blande inn melkepulver, og også teknikken «conching» som forbedrer kvaliteten til sjokoladen ved å gjøre den glattere.
Ordet sjokolade har vi antakelig fra tysk Schokolade, eller kanskje fra nederlandsk chokolade. Dette ordet kom fra spansk chocolate – t’en ble gjort om til d, antakelig på grunn av spansk uttale av t som høres ut som d for germanere. På 1800-tallet kom sjømenn og reisende og andre nordmenn i utlandet i kontakt med sjokolade, og tok den med seg til Norge.
Norge
foto: Telemark museum
I 1852 startet dansken Carl Krafft den første sjokoladefabrikken i Norge. Han hadde investert i nytt og moderne utstyr og reklamerte med «Dampchocolade forarbeidet i de beste franske maskiner paa Granit» (om Krafft). «Dampsjokolade» viste til at det ble brukt dampmaskiner i fabrikken – et imponerende tegn på den moderne tiden.
Det som skulle bli Freia sjokolade startet opp i 1889 på Rodeløkka i Oslo. I 1906 ble Melkesjokolade introdusert, laget etter teknikker de hadde lært i Sveits. Dette ble svært populært hos melkeglade nordmenn.
Men la oss nå se på etymologien og forhistorien til sjokoladen.
Kakao i Mellom-Amerika
Karstein på kakao-farm
Da jeg reiste i Mellom-Amerika i 2015 besøkte jeg en kakaofarm i Nicaragua. Det er bønnene, dvs frøene i frukten som brukes til å lage sjokolade. Selve frukten er også spiselig.
De første spanjolene i Amerika kom tidlig i kontakt med sjokolade. Antakelig ble Cortés og følget hans servert en kakaodrikk da de ble tatt i mot som gjester hos Aztekerkongen Moctezuma. Spanjolene var i begynnelsen ikke så begeistret for den bitre drikken som var blandet med chili.
Kakaodrikken ble importert til Spania og ble ansett som medisin. I Spania ble den tilsatt sukker istedet for chili, og da ble den etterhvert trendy og svært populær hos den spanske adelen.
Ordet sjokolade har opphav fra et språk i Amerika, og kanskje fra Nahuatl der det heter Chokolatl. En forklaring på ordet er denne:
Etymologi 1 – «bitter drikk»?
Ordet kommer fra Nahuatl (Aztek) Xocolatl (uttales «Sjokolatl»), satt sammen av xococ som betyr sur eller bitter, og atl som betyr vann eller drikk. Dette høres troverdig ut siden det var en drikk – sjokolade kunne ikke bli produsert som solid masse på den tiden – og man brukte ikke sukker, så smaken var bitter. Dette har lenge vært den offisielle forklaringen.
Men flere har vært tvilende til at dette er riktig. (se her for en drøfting om dette). Her er noen punkter som sår tvil om denne teorien:
Ordet er ikke brukt om sjokolade i de tidligste kildene.
Endringen fra X til Ch er ikke forklart og ikke vanlig i Nahuatl
Det ordet som ble brukt av Aztekene var cacáhuatl, fra det gamle mellomamerikanske ordet kakao.
Det finnes et annet ord, xocoatl (legg merke til l-en som er borte) som ble brukt om en drikk basert på mais.
Etymologi 2 – «varm drikk»?
Europeerne kom i kontakt med sjokolade hos Mayafolket også. Noen har ment at Spanjolene tok Maya-ordet chokol som betyr varm, og satte det sammen med Aztek-ordet atl. Dette virker ikke helt troverdig.
Etymologi 3 – «chikol-drikk»?
Det opprinnelige ordet var antakelig chicolatl, et ord som fremdeles finnes i mange Nauhatl-dialekter i dag. En teori er at det kommer av et redskap som ble brukt til å vispe sjokoladen som kanskje ble kalt chikol. Ordet kunne da bety «vann laget med chikol-pinne».
Alt som er fristende godt
Sjokolade, mais, potet, tomater, chili, peanøtter – mange matvarer som vi i dag ikke kunne forestilt oss uten kommer opprinnelig fra Amerika. Tenk på det neste gang du setter deg ned med sjokolade, potetgull og popcorn.
På norsk har vi veldig mange dialektvarianter av pronomenet «jeg». Har andre språk i Europa slike variasjoner? Ja. For eksempel har svensk ja, jag, jau, og jå. Tysk har i
ch, ech, aich, äich, Isch, I, og Ik, så det er hele 7 varianter.
Men jeg tror ikke det er noen som har så mange som norsk. Det morsomme er jo at ingen uttaler «jeg» slik som det skrives. Jeg har klart å finne 13 ulike varianter, basert på ulike kilder: æ, æg, æi, æig, eig, eg, e, i, ei, jæi, jæ, je, og jei.
Nord-Norge
I følge UiT sin webside om nordnorske dialekter så har vi 6 varianter bare i Nord-Norge:
e – Vefsn, Brønnøy, Salten, Værøy, Røst
eg – Ranamål, dialektar i Lofoten, Sør-Troms unntatt kysten, Nord-Troms
æ, æg – Vesterålen, Ofoten, kysten av Sør-Troms (sørsnippen av Tranøy kommune, Bjarkøy, Dyrøy, Ibestad, Harstad, Kvæfjord, Skånland). Forma æg blir oftast brukt emfatisk.
æ – Nord-Senja, mesteparten av Tromsø kommune og Balsfjord, Finnmark og alle bymål nord for Saltfjellet
je – Innflyttarmål i Målselv
ei – Innflyttarmål i Bardu
I tillegg kunne vi kanskje ta med jei som ble brukt i «fint bymål» i gamle dager. Jeg husker at grandonkelen min i Bodø brukte denne.
Trøndelag
Wikipedia og Store norske leksikon (trøndersk, nord-trøndersk) viser at Trøndelag har hele 8 varianter:
æ – standardformen i Trondheim og det meste av sørlige Trøndelag
jei – fintrøndersk, men jeg tipper at denne formen er på vei ut
æg – Fosen, ytre strøk, ytre Namdalen
eg – Ytre Namdalen
eig – Indre Namdalen
i – Lierne og Snåsa
e – Inntrøndelag
je – Inntrøndelag
Mulig at formen «eig» finnes noen steder i Nord-Norge også?
Østlandet
Fremdeles har vi ikke kommet oss sør for Trondheim. I følge denne bloggen kan vi finne disse formene på Østlandet (og Innlandet):
jæi – Oslo. Kommer du fra Oslo, sier du jæi (og ikke jei som man kanskje lærer i språkkursene).
je – Gjøvik.
jæ – Østfold
e – Oppland
Vestlandet
Tilslutt kommer vi til vestlandet. Her er det faktisk ikke så mange varianter.
Og med det har vi kommet oss gjennom alle måtene å si «jeg» på. Trøndelag vinner, kanskje ikke så rart med tanke på at det er der nord-norsk, østnorsk og vestnorsk møtes.
SNL.no: Skjekkeland 2015 / Christiansen 1969 Lisens: CC BY SA 3.0
Men hva er det riktige formen?
Den riktige måten å si «jeg» på? I Norge er alle dialektene like riktige, så det finnes ikke en riktig form. Men det er likevel en form som er mer riktig enn de andre, nemlig eg. Dette er den samme formen som den opprinnelige proto-indoeuropeiske formen. Det vil si at det for 6000 år siden var et folkeslag på steppene nord for Svartehavet som gikk rundt og sa eg og var like selvsentrerte (eg-osentriske) som vi er i dag.
