Ordvandring

Kategori: verden

  • Jul på alle verdens språk

     Hvilke navn brukes for «jul» i ulike språk?

    Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde. Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake. 

    Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember.

    I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul, Det norrøne ordet var jól. Det er usikkert hva det kommer av.

    I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på «hökunótt», som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager.

    Språk som bruker ordet «Jul»

    • Norsk, svensk og dansk: jul
    • Nordsamisk: Juovllat
    • Estisk: Jõulud
    • Finsk: Joulu
    • Islandsk: Jól
    • Færøysk: Jól
    • og på engelsk: Yule

    Latinske språk – natalis

    Latinske språk bruker et ord avledet av det latinske ordet for fødsel – Natalis.

    • Spansk: Navidad – av sen-Latin nātīvitās
    • Fransk: Noël – fra latin nātālis
    • Katalansk: Nadal
    • Italiensk: Natale
    • Portugisisk: Natal
    • Irsk og Gælisk: Nollaig – opprinnelig avledet av Latin natalis.

    Kristusmesse

    • Det engelske ordet «christmas» kommer fra gammelengelsk Crīstesmæsse, som var konstruert av det greske ordet Χριστός (khrīstós) og latinsk missa.
    • Nederlandsk bruker også dette ordet: Kerstmis (jul), og Kerstdagen (juledager eller juletid).

    Engelsk har forresten et imponerede antall ord siden språket har tatt opp så mange låneord: I tillegg til «christmas» brukes jo også «Noel» (i sangen «the first Noel»), «Yuletide», og «Nativity».

    Den hellige natten

    • Tyske Weinachten er et ord som betyr «den hellige natten» – weihen betyr å vie.
    • På tsjekkisk brukes ordet Vánoce, som er et låneord fra tysk.

    Slaviske språk

    Koliada eller Koleda er ordet for den førkristne midtvintersfesten i slaviske land. Dette ordet refererer i mange språk til gamle juletradisjoner. Men de fleste slaviske språk bruker et ord som betyr «Guds fødsel» for den kristne julen.

    • Polsk: Boże Narodzenie – Guds fødsel, men også Świąt som betyr helligdag
    • Russisk og bulgarsk: Pождество Христово («Rozhdestvo Khristovo») – (Kristi) fødsel
    • Ukrainsk: Різдво Христове («Rizdvo Khrystove»)
    • Serbisk: Божић (Božić) – avledet av ordet for Gud 

    Andre europeiske språk

    • Litauisk: Kalėdos – samme ord som slavisk «koleda», antar jeg.
    • Latvisk: Ziemassvētki  – betyr direkte oversatt «vinterfest»
    • Baskisk:  Eguberria – direkte oversatt «ny dag»
    • Ungarske Karácsony kommer kanskje av et gammelt bulgarsk ord for en midtvintersfest ved vintersolverv.
    • Rumensk: Crăciun – antakelig fra samme ord som det ungarske.
    • Gresk: Χριστούγεννα («Christoúgenna»), Kristi fødsel.
    Kong Håkon den gode tvinges til drikke øl av horn og spise hestelever i juleblotet på Mære. (Maleri av Peter Nicolai Arbo)
    Kong Håkon den gode tvinges til drikke øl av horn og spise hestelever i juleblotet på Mære. (Maleri av Peter Nicolai Arbo)

    Jul i ikke-europiske språk

    Dette var de fleste europeiske språkene. Det er ca 250 språk i Europa, og ca 7000 språk totalt i verden. I språk utenfor Europa trodde jeg først at man stort sett brukte det engelske «Christmas», siden dette er en europeisk feiring som siden har spredt seg til hele verden. Men det viser seg at det ikke er helt riktig.

    Christmas

    En god del språk bruker «christmas», slik som:

    • japansk: クリスマス kurisumasu
    • koreansk: 크리스마스 keuliseumaseu
    • thai: คริสต์มาส  Khris̄t̒mās̄
    • hindi: क्रिसमस  krisamas
    • kiswahili: Krismasi

    Hebraisk og arabisk

    Hebraisk og arabisk har lignende navn på høytiden, ord som betyr «fødselsdag»:

    • arabisk: ʕīd al-mīlād
    • hebraisk: khag hamolád

    Noël

    Noen land med fransk kolonihistorie bruker «Noël»:

    • Khmer: បុណ្យណូអែល  bonyanauel
    • Kirundi: Noheli

    Søramerikanske språk

    Det søramerikanske språket Quechua bruker Nawirat fra spansk, mens søramerikanske Guarani bruker et eget ord: Arareñói – oversatt som «Guds sønns fødsel».

    Hellig fødsel

    Andre språk som har laget et eget ord basert på fødsel:

    • Kinesisk: 圣诞节 (Shèngdàn jié) som betyr hellig fødsel.
    • Vietnamesisk: giáng sinh – hellig fødsel

    Tilslutt Tagalog, som har en spesiell variant. Filippinene var lenge en spansk koloni, så de har lånt et ord fra spansk: Pasko, som kommer fra «pascua» (påske).

    God jul!

    Kilder

  • Proto-germansk såpe

    Wīz waskamaz saipōmiz.

    I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei.

    Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk («A language I love», 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet «såpe» er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk.

    Setningen «Wīz waskamaz saipōmiz» betyr «Vi vasker oss med såpe». Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. «Saipōmiz» er instrumental-kasusen av «saipǭ» som betyr såpe.

    En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet «Sapo» som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning]

    Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germanerne, det finnes skriftlige oppskrifter på såpe fra Sumer nesten 5000 år tilbake. Såpe er relativt enkelt å lage: Det kan lages av aske fra et bål (basisk) og fett, som sammen danner en kjemisk reaksjon. Det er naturlig å anta at dette ble oppdaget tidlig.

    Fransk såpekokeri, 1771 (Fra Britannica) 

    Likevel skriver Plinius den eldre:

    Soap … an invention of the Gauls for giving a reddish tint to the hair. This substance is prepared from tallow and ashes, the best ashes for the purpose being those of the beech and yoke-elm: there are two kinds of it, the hard soap and the liquid, both of them much used by the people of Germany, the men, in particular, more than the women.

    Vimose-kammen", en germansk kam fra år 160
    Nationalmuseet (Danmark), CC BY-SA 3.0, fra Wikimedia

    (Bildet over viser «Vimose-kammen», en germansk kam fra år 160. Jeg har ikke bilde av såpe fra denne tiden, naturlig nok).

    Så det proto-germanske order er rekonstruert til saipǭ, og kom inn i latin som sapo. («nos lavamus saponem»). På norrønt var ordet sápa og på «Old English» sāpe. (Norrønt og gammelengelsk var temmelig like språk).

    I lavtysk var ordet blitt til sepe, som influerte dansk og norsk. (Nederlandsk: zeep)

    såpe
    fra Farmasihistorisk museum: sepe i stedet for såpe


    De latinske språkene arvet ordet fra latin: Italiensk sapone, fransk savon, spansk jabon, portugisisk sabão. Det er merkelig at ordet på spansk, som det eneste språket, har skiftet konsonant.

    Den ekstra n-en på slutten kommer av en kasus-endelse på latin. Arabisk har ordet sabun, og jeg mistenkte først at de hadde fått ordet fra spansk mens maurerne hersket der, men det har kommet til arabisk tidligere enn det. I følge Wiktionary kom ordet fra arameisk, som hadde ordet fra gammel-gresk, som igjen hadde det fra latin.

    Ordvandringen stopper ikke der. Med kolonaliseringen vandret ordet videre: Swahili sabuni (fra arabisk). Farsi og hindi fikk også sabun fra arabisk. Portugal, som tidlig hadde kolonier i Sørøst-Asia, ga ordet videre til thai (sabu), khmer (sabou), og tagalog (sabon). Malay (sabun) fikk kanskje ordet fra arabisk.

    Interessant at når thaiene bruker ordet สบู่ (sabu), så bruker de et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk for 2000 år siden, og i en form som er nokså lik den originale, faktisk nærmere enn vårt ord såpe.

    Kilder

  • Datamaskin – volve, elektronhjerne eller regnemaskin?

    Ord for datamaskin i alle verdens språk

    Datamaskinen og kunstig intelligens er i ferd med å overta verden, og da passer det vel å se på hvilke ord ulike språk verden over bruker for datamaskin.

    Seidkvinne
    illustrasjon av Louis Moe til Saxos Danmarkskrønike, 1898

    Et av de kuleste er islandske tölva, som er avledet av «tall» og volve. En volve var en spåkone fra norrøn mytologi. Et passende ord i dag når google har blitt våre dagers orakel. Men pass på, volvene ble etterhvert forbundet med ondskapsfull svartekunst. Er det et omen for hva vi har i vente?

    Det franske ordet ordinateur er avledet av et ord på Latin som (også) har den illevarslende betydningen «hersker». Mer om det ordet senere.

    Computer

    Det engelske ordet er computer, og siden det meste av utviklingen av datamaskinen har foregått i USA, er det ikke unaturlig at de fleste språk har tatt opp i seg det engelske ordet. Ordet har en latinsk opprinnelse og betyr «å regne». Ordet kontor har forresten samme opprinnelse, og kom til norsk og andre språk via middelalder-fransk «conter».

    «Computer» har vært brukt siden lenge før datamaskinen ble oppfunnet. Det ble tidligere brukt om en person som utførte beregninger – første gang brukt av forfatteren Richard Braithwaite på 1600-tallet. Denne betydningen var fortsatt i bruk fram til 1950.

    Som ord for en maskin som gjør beregninger var det første gang brukt i 1897, og det ble raskt brukt om de første datamaskinene som ble bygd på 1940-tallet.

    Z4, en av de første datamaskinene.
    Z4, en av de første datamaskinene.
    Museum i München. Foto: Clemens PFEIFFER (fra Wikimedia)

    Språk som bruker ordet ‘computer’

    Disse språkene bruker ordet computer, skrevet på sitt eget skriftspråk:

    • Dansk: computer. (Dette var fantasiløst av våre skandinaviske brødre).
    • Nederlandsk: computer. (Afrikaans bruker ordet Rekenaar, men det har visst ikke ikke slått an i Nederland).
    • Polsk: komputer
    • Russisk: компьютер (komp’yuter)
    • Italiensk: computer
    • Spansk: computadora (spansk har også ordet ordenador som er inspirert av det franske ordet)
    • Portugisisk: computador
    • Litauisk: kompiuteris
    • Georgisk: კომპიუტერი (k’omp’iut’eri)
    • Tagalog: computer
    • Indonesisk: komputer
    • Thai: คอมพิวเตอร์  (Khxmphiwtexr)
    • Khmer: កុំព្យូទ័រ (kompyoutr)
    • Japansk: コンピューター  (Konpyūtā)
    • Koreansk: 컴퓨터  (keompyuteo)
    • Somali: kombuyuutar
    • Swahili: kompyuta
    • Amharisk: ኮምፒተር  (komipīteri)
    • Hindi: कंप्यूटर  (kampyootar)(Det indiske språket Marathi har et eget ord for datamaskin)

    Data

    Ordet data kommer fra Latin. Det er flertall av Datum som betyr «en gave». Men det er ikke datamaskinen som er en gave, men informasjonen som den prosesserer. Data er informasjon som er samlet inn og som kan analyseres – dette ordet er brukt i engelsk siden 1600-tallet. Om informasjon lagret på en datamaskin har det vært i bruk siden 1946.

    Nusse - norsk datamaskin på Norsk Teknisk Museum.
    Nusse – norsk datamaskin på Norsk Teknisk Museum.
    Foto: Finn Larsen

    Svensk

    Vi har ordet «datamaskin» på norsk, og tidligere brukte man det også på svensk. Men svenskene har vært mer kreative enn oss.

    De laget i 1969 ordet «dator» som inntil da ikke hadde eksistert. Dette var et initiativ fra Matematikmaskinnämnden, en nemnd som ble opprettet for å koordinere svensk forskning på datamaskiner. På den tiden ble datamaskiner kalt matematikkmaskiner i fagtekster, og elektronhjärnor i populærpressen. Ordet datamaskin var også i bruk. Nemnda anbefalte ordet dator etter mønster av traktor og doktor, som et mer håndterlig ord. Et annet språk har tatt opp det svenske ordet – Latvisk bruker også dator.

    Fransk

    Ordet ordinateur er et annet ord som ble konstruert. IBM i Frankrike konsulterte en litteratur-professor og introduserte ordet i 1955. De ville selvsagt ikke bruke det engelske ordet, og ordet for regnemaskin, calculateur, var allerede i bruk. 

    Ordet er avledet fra et latinsk ord og betyr «den som setter ting i orden», «den som organiserer». Det latinske ordet kunne også bety hersker.

    Spansk og Portugisisk har forsøkt å importere det franske ordet som ordenador, men det er visst ikke mye i bruk. Rumensk har også ordet ordinator.

    Regnemaskin

    Mange språk bruker et eget ord som betyr regnemaskin, det vil si et såkalt calque (oversettingslån) av «computer».

    • Tysk: Rechner – men de bruker også «computer»
    • Afrikaans: Rekenaar
    • Rumensk: calculator
    • Ungarsk: számítógép
    • Irsk: ríomhaire
    • Tsjekkisk: počítač
    • Serbisk: рачунар (računar)
    • Estisk: arvuti
    • Gresk: υπολογιστή (ypologistí)
    • Arabisk: alhasub
    • Tamil: கணினி  (kaṇiṉi)
    • Marathi: संगणक (sanganaka)
    • Hebraisk: מחשב (Machshev)

    Nyord

    I de følgende språkene er det laget nye kreative ord for datamaskin. Årstallet er når ordet ble laget.

    • Islandsk: tölva (1965). Av tala + völva – som betyr tall og volve, spåkonene fra norrøn mytologi
    • Finsk: tietokone – av tieto (data) og kone (maskin)
    • Færøyisk: teldur/telda – basert på ordet for å regne
    • Svensk: dator (1969) – av data og -or-endingen.
    • Fransk: ordinateur (1955). Fra latin, av å organisere, eller herske
    • Tyrkisk: bilgisayar. Av bilgi (informasjon) + say (å regne)
    • Kinesisk: 电脑 (1965) – diànnǎo – «elektrisk hjerne»
    • Vietnamesisk: máy vi tính – bokstavlig «maskin mikro regne»

    Kilder